Installer VMware ESXi på egendefinerte PC-er - trinn-for-trinn-veiledning
Du trenger ikke en dyr rackserver for å kjøre VMware ESXi. En vanlig tilpasset PC fungerer - hvis nettverkskort, CPU-innstillinger og RAM passerer tre kontroller først. Denne guiden utfører kontrollene i rekkefølge, deretter hele installasjonen, og sier ærlig hvor grensene går.
📑Kapitler
- Du trenger ikke en rackserver – en egendefinert PC fungerer hvis tre maskinvarekontroller går først
- Kryss av én – et nettverkskort som ESXi faktisk støtter
- Sjekk to — CPU- og BIOS-virtualiseringsinnstillinger
- Sett av for tre – minne, lagring og heldiskregelen
- Last ned ESXi ISO fra VMware og gjør oppstarten til USB
- Kjør installasjonsprogrammet — velg disken nøye og angi root-passordet
- Konfigurer administrasjonsnettverket på DCUI-konsollen med F2
- Første pålogging fra nettleseren og de ærlige grensene for whitebox
📋 Oversikt og trinn-for-trinn-veiledning
Kryss av – Et nettverkskort som ESXi faktisk støtter
ESXi inkluderer innebygde drivere kun for et fast sett med maskinvare i bedriftsklassen - Intel-server og mange Intel-stasjonære NIC-er, Broadcom NetXtreme-adaptere og lignende. Realtek, brikken på de fleste budsjett- og spillhovedkort, har ingen innebygd driver i det hele tatt. Før noe annet, finn din eksakte NIC-modell i Windows Device Manager eller på hovedkortets spesifikasjonsside. En støttet Intel-brikke betyr at du er i virksomhet. En Realtek-brikke betyr at du bør planlegge å legge til en PCIe Intel NIC (et i210- eller i350-klassekort er fellesskapets favoritt). Hvis installasjonsprogrammet senere stopper med "Ingen nettverkskort ble oppdaget", er denne kontrollen årsaken - kortet er ikke defekt, ESXi har rett og slett ingen driver for det.
Sjekk to — CPU- og BIOS-virtualiseringsinnstillinger
Start opp i BIOS- eller UEFI-oppsettet og aktiver Intel VT-x (eller AMD-V / SVM-modus på et Ryzen-kort), pluss VT-d eller IOMMU hvis du noen gang vil sende en enhet til en VM. CPU-en må også være en 64-bits del, noe som i praksis betyr alt fra omtrent det siste tiåret. Under installasjonen tegner noen eldre og noen helt nye CPUer en advarsel om at CPU-en kanskje ikke støttes i en fremtidig utgivelse - det er en merknad om VMwares støtteplan, ikke en feil, og installasjonen fortsetter. Det som ikke er valgfritt er selve virtualiseringsbryteren: med den av, installerer ESXi, men virtuelle maskiner kjører forkrøplet eller nekter å starte.
Kryss av tre – minne, lagring og hele diskregelen
8 GB RAM er det praktiske gulvet for et nyttig laboratorium – ESXi i seg selv bruker noen få GB før den første VM-en starter – mens 16 GB er komfortabelt og 32 GB er sweet spot. Du trenger også en oppstartsenhet, ideelt sett en SATA- eller NVMe SSD.
Last ned ISO bare fra VMware og gjør boot-USB
Last ned ESXi-installasjonsprogrammet ISO kun fra VMwares offisielle portal - aldri fra et tredjepartsspeil. Broadcom ber om en gratis støtteportalkonto for å nå nedlastingene, og vilkårene har allerede endret seg mer enn én gang, så sjekk det gjeldende bildet på den offisielle portalen før du planlegger rundt det. Skriv ISO-en til en USB-pinne med Rufus, eller legg den til en Ventoy-pinne hvis den samme pinnen tjener andre installatører. Ikke skriv det til disken du planlegger å installere på.
Kjør installasjonsprogrammet og angi root-passordet
Start USB-pinnen i UEFI-modus og la installatøren laste inn drivermodulene - denne innlastingsfasen er der et ikke-støttet NIC stopper showet. Velg måldisken fra listen og bekreft at den vil bli ompartisjonert og slettet. Velg tastaturoppsettet ditt, og angi deretter et sterkt root-passord - dette ene passordet er hovednøkkelen til hele verten, så gjør det langt og unikt. Trykk F11 for å starte installasjonen. Når den er ferdig, start på nytt og fjern USB-pinnen. Etter omstarten lander du på DCUI - den vanlige grå-og-gule konsollskjermen. Den uglamorøse skjermen betyr suksess: ESXi er et lite operativsystem, og denne konsollen eksisterer bare for grunnleggende nettverksoppsett og redningsarbeid.
Konfigurer administrasjonsnettverket med F2
På DCUI, trykk F2, logg på som root og åpne Konfigurer administrasjonsnettverk. Under Nettverkskort bekrefter du at ditt støttede NIC er det valgte. Angi deretter en statisk IPv4-adresse på hjemme- eller kontorområdet, med nettverksmasken, gatewayen og et vertsnavn du vil huske. En statisk adresse er viktig: Vertens nettadresse skal ikke vandre hver gang ruteren deler ut nye DHCP-leieavtaler. Start administrasjonsnettverket på nytt når konsollen spør.
Første pålogging fra nettleseren din
Fra hvilken som helst datamaskin på samme nettverk åpner du vertens adresse i nettleseren - i videoen svarer verten på denne adressen:
https://192.168.1.50
Logg på som root med passordet du satte i installasjonsprogrammet. Nettleseren vil klage på sertifikatet fordi ESXi genererer sin egen selvsignerte. På ditt eget LAN, for en vert du nettopp har installert, forventes denne advarselen: bekreft at adressen er den du angir, og fortsett deretter. Du er nå i ESXi Host Client, der VM-er, lagring og nettverk administreres.
🏷️Emnesøkvariabler og nøkkelord
🎙️ Full transkripsjon – trykk for å utvide
__TOK_26__
__TOK_27__
__TOK_28__
❓ Ofte stilte spørsmål
Er denne opplæringen 100 % gratis å følge?
__TOK_29__
Kan nybegynnere følge denne veiledningen?
__TOK_30__
Hvor kan jeg stille spørsmål hvis jeg står fast?
__TOK_31__